”Oj, det var en fin genser”, sier Helene og snur seg mot David, men han er ikke der. Han er i Oslo. Helene er i København. Ullgenseren i utstillingsvinduet er fin. Med matchende lue. Helene vil ha en sånn. Den må mamma strikke til meg, tenker hun. Mor Kaurin, altså Helenes mamma, og Helene møtes på kjøkkenet i barndomshjemmet hennes over en kopp te. Der tegner de en genser. Helene sier hva slags mønster hun vil ha, og mor noterer. Det er sånn det fungerer. Helene ønsker, Mor Kaurin strikker.



Så er genseren klar. Den blir ganske fort trending topic på Twitter og er på alles tunger. Nesten da. Det slår henne likevel at hun har på seg et veldig populært plagg.



Helene snur seg mot David, som akkurat da kaster sluken ut i Oslofjorden, ”Du, vi starter en strikkebedrift”. ”Enig”, sier David. Så glemmer de det litt. De gjør ferdig en mastergrad. Mor Kaurin strikker videre. Hun strikker en genser som blir brukt på albumcoveret til alle Karpe Diem sine nye singler og til slutt på albumet, ”Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden”. Genseren, alle singlene og albumet er kjempefint.



Så skjønner de at det er alvor. Helene og David tegner gensere. ”Designer”. Lager motiver, strikkmønstre, som de synes er fine og som betyr noe hyggelig, basert på gamle hønsetrikkmønstre som både er nostalgiske og legendariske, synes de. Og bare litt melankolske. Kors på halsen.